Nøkken var en ferskvannsvette som holdt til i tjern og skogsvann. Nøkken kunne skape seg om. f.eks. til en hest. Da narret han smågutter til å sette seg på hesteryggen. Da ville den ta guttene ut i vannet slik at de druknet. Hvis nøkken ble nevn ved sitt navn, ble trolldommen brutt.
Det het seg at nøkken også kunne skape seg om til en flåte og lokket folk utpå for så å drukne dem. Han krevde hvert år et menneske som offer, og han skrek stygt hvis noen var forutbestemt for å drukne.
Nøkken lærte opp spillemennene
Nøkken bodde også i fossen. Han var en uvanlig flink spillemann og han lærte opp andre spillemenn. De flinkeste hadde vært ved fossen og lært. Da måtte de ta et sauelår og gå til fossen en torsdagskveld, men sauelåret måtte være stjålet fra en annens stabbur. Så gikk de til fossen og kastet låret uti. De hadde med seg fela, satte seg ved fossen og strøk på strengene. Den første torsdagskvelden lærte de ingenting. Andre torsdagskveld kom nøkken og stilte fela. Så kom slottene av seg selv. Mens de satt og strøk, fikk de slåttene i seg.
Nøkken hevnet seg
Det var en mann som ville lære å spille av nøkken. Han hadde stjålet et spekelår. Men så syntes han at det var synd å kaste så mye godt kjøtt til nøkken, og han spiste opp det meste. Beinet kastet han ut til nøkken. Nøkken kom og sa: «Du skal lære å stemme, men ikke å stryke på, du ga meg et spekelår uten noe på.» Det ble ingen spillemann av den karen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar